CBD – en uvurderlig plantemedisin?
Inntil nylig hadde vi kun identifisert cannabinoider i cannabisplanten, men du finner dem også i mat, slik som svart pepper, trøfler, oregano, linfrø og kakao. Disse matvarene gir, på lik linje som cannabis, medisinske effekter.
Forståelsen av hvordan forskjellige virkestoffer i planter påvirker menneskekroppen har ført til oppdagelsen av flere livreddende legemidler. Noen av dagens mest brukte medikamenter ble utviklet nettopp gjennom å studere planter som har blitt brukt i tradisjonell medisin.
Mennesket har alltid vært flink til å finne plantestoffer som reduserer ubehag og øker følelsen av velvære. For eksempel blir morfin for smertelindring utvunnet fra opiumsvalmuen og revebjelle gir oss Digoxin – en viktig hjertemedisin.
Koffein gir oss energi og holder oss våkne, mens nikotin både stimulerer og virker avslappende – en sannsynlig forklaring på hvorfor tobakk fremdeles er populært, til tross for den kjente helserisikoen.
Aspirin kjenner alle til. Så langt tilbake som det gamle Egypt, ble det laget te av seljetreet for å redusere feber og smerter. Hundrevis av år senere isolerte forskere den aktive forbindelsen salisylsyre, som førte til oppdagelsen av Aspirin, og derfra innsikt i de biokjemiske prosessene involvert i betennelse.
Cannabis har også blitt brukt som medisin opp gjennom historien. Kinesiske tekster forteller om bruk av cannabis til å behandle mer enn 100 forskjellige plager, rundt 4000 år f.Kr . Senere ble cannabisplanten dyrket for sine psykoaktive egenskaper, men mest for bruk i fremstilling av klær, papir, tau, seil, matvarer og andre produkter.
På grunn av stigmaet rundt cannabis som et rusmiddel (hasj og marihuana), har ikke forskere, inntil nå, fått ressurser for å kunne studere effekten av de medisinske egenskapene til cannabis. Selv om THC (tetrahydrocannabinol) ble identifisert på 1940-tallet, var det først 50 år senere det ble oppdaget at mennesker (og alle virveldyr) har et medfødt system av cannabinoidreseptorer. Kroppen lager faktisk egne cannabinoider (kalt endocannabinoider) som virker på disse reseptorene.
Dette innebygde systemet kalles endocannabinoidsystemet (ECS), og nesten daglig oppdages det nye ting om dets rolle i menneskers helse. ECS utgjør et omfattende signal- og reseptorsystemet og er involvert i de fleste av kroppens fysiologiske prosesser, inkludert smertefølelse, betennelse, fordøyelse, stoffskifte, reproduksjon, immunforsvar, søvn, appetitt, hukommelse og humør. Hvis du noen gang har forstuet en tå, fordøyd et eple, skapt et barn eller smilt av pur glede, var det endocannabinoide systemet ditt involvert.
Oppdagelsen av ECS ga oss et helt nytt perspektiv på de naturlige forbindelsene i cannabisplanten. Forskere kalte disse stoffene for fytocannabinoider (“fyto” for plante) og det er så langt blitt identifisert 144 forskjellige, i tillegg til mange terpener og flavonoider, som alle har medisinsk nytteverdi.
Mye forskning gjenstår men dette er hva vi vet vi så langt? CBD og andre cannabinoider støtter kroppens endocannabinoide system (ESC) og fremmer avslapning, søvn, redusere stress, angst, betennelse, smerter og forbedrer fordøyelsen.
Fordi CBD ikke gir ruseffekt (slik som THC) er det stadig flere som velger denne plantemedisinen for å oppnå alle disse helsemessige fordelene, helt uten bivirkninger. Det er for mange å foretrekke fremfor syntetiske legemidler, som du faktisk kan bli neddopet av, og som kroppen ikke har et naturlig system til å benytte seg av.
Med dagens lovverk i Norge kan legen kun foreskrive cannabis for spesifikke lidelser slik som epilepsi, smerter, fibromyalgi og posttraumatisk stresslidelse. Vi håper lovverket mykes opp da disse stoffene har et stort potensial for å lege og lindre et vidt spekter av sykdommer og plager. Myndighetene må iverksette mer forskning som kan gi oss større innsikt om de medisinske effektene av cannabinoider.
